Slik utfører du en vellykket risikovurdering

EcoOnline Blogg

Alle virksomheter har en juridisk plikt til å foreta en risikovurdering som vurderer alle farer og problemer knyttet til arbeidet, som fysisk, psykisk, kjemisk og biologisk risiko.

I denne guiden definerer vi risikovurdering, forklarer hvem som er ansvarlig for den, og veileder deg gjennom prosessen med å utføre en effektiv risikovurdering på arbeidsplassen din.

Hva er risiko?

EUs informasjonsorgan for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, EU-OSHA, gir følgende nyttige definisjon: En risiko er sannsynligheten for at en fare vil forårsake skade, samt alvorlighetsgraden av konsekvensene. Farer kan komme av arbeidsmateriell, utstyr og arbeidsmetoder, som for eksempel:

  • Generelle ulykker som fall og fysisk skade på grunn av feil bruk av maskiner
  • Muskel- og skjelettplager
  • Støy
  • Vibrasjoner
  • Psykososiale faktorer som stress og konflikter
  • Kjemikalier
  • Biologiske materialer
  • Støv
  • Temperatur
  • Luftkvalitet

En risikovurdering er din vurdering av risikoen for farer på arbeidsplassen, og er et viktig middel til å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet.


Formålet med en risikovurdering

Arbeidstakere i enhver virksomhet, i enhver bransje blir utsatt for risiko forbundet med arbeidet de gjør.

Ved å avsløre risiko og dermed sikre at nødvendige tiltak iverksettes, er risikovurdering virksomhetens viktigste verktøy for å hindre ulykker og dårlig helse blant de ansatte. Med redusert risiko forhindres også sykefravær, produksjonstap samt ødelagt utstyr.

Risikovurderingen må dokumenteres skriftlig og gjøres tilgjengelig for både ledelse og ansatte. Dette for å demonstrere for alle involverte at samtlige risiko på arbeidsplassen er vurdert og at det er gjort en informert vurdering av risiko og de sikkerhetstiltak som er nødvendige for å holde arbeidstakerne trygge.

Hvem er ansvarlig?

Selv om risikovurderingen skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte er det ifølge arbeidsmiljøloven arbeidsgiver som har det største ansvaret for å skape et trygt og sunt arbeidsmiljø, og sørge for at det blir utført en risikovurdering.

Ansatte: I utførelsen av risikovurderingen må ledelsen involvere alle ansatte da de har verdifull innsikt i hvor arbeids- og helseproblemer oppstår, og vil ofte ha innspill til hvordan man minimerer risiko.

Arbeidsmiljøutvalg (AMU): Ifølge Arbeidstilsynet plikter alle virksomheter med minst 50 ansatte å opprette et AM, men kan også gjelde for virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte dersom en av partene krever det. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal være representert med like mange representanter. Flest mulig ulike grupper innen virksomheten bør være representert. Utvalget skal ha minimum fire medlemmer, men bør ikke bestå av flere enn åtte personer.

Verneombud: Rollen som verneombud er svært sentral i virksomhetens HMS-arbeid. Som verneombud er du gjerne stemt frem av dine kolleger, og det er derfor viktig at du tar rollen på alvor og representerer alle i bedriften på en god måte.

Tillitsvalgt: En tillitsvalgt er gjerne valgt av medlemmer i en større eller mindre
fagforening for å være ansattgruppens talsmann på arbeidsplassen.

Effektiv risikovurdering i fem trinn

Risikovurderingsprosessen kan deles inn i fem trinn. Vi har basert oss på EU-OSHAs veiledning for arbeidsrisiko:

Godt arbeidsmiljø-1

 

1.Identifiser risiko

IRisikoidentifikasjon gjøres ved å se etter potensielle farer og vurder hvilke konsekvenser disse kan få for de ansatte.

Norske myndigheter gir sjekklister over risikovurderinger for alle typer arbeidsplasser, noe som kan være veldig nyttig.

Dersom du avdekker risiko ved hjelp av denne sjekklisten, må du få på plass en korrigerende handlingsplan og sørge for at den blir løst ved å utnevne en ansvarlig person. Hvis du identifiserer risiko - skriv ned hvem som kan bli skadet og hvordan.

For å svare på spørsmålene i sjekklistene og vurdere risikoen, kan du:

  • gå rundt og observere arbeidsmiljøet samtidig som du gjennomgår sjekklisten
  • observere ulike arbeidsprosesser i praksis ettersom disse kan avvike fra den gitte arbeidsinstruksen
  • snakk med arbeidere på jobb og spør dem om deres syn på potensielle risiko

Jobber du i en stor virksomhet med mange ansatte, eller hvis du ønsker å la dine ansatte gi innspill anonymt, kan du vurdere å sende et anonymt spørreskjema.

Prøv Safety Manager gratis i 14 dager

2. Analyser og prioriter risiko

Hvis du identifiserer flere risiko med ulik alvorlighetsgrad, er det viktig å prioritere de mest alvorlige.

En veldig nyttig måte å evaluere dette på er å se på statistikken over sykefravær som en indikator på hvor de alvorligste problemene er. Se etter mønstre i sykefravær: er det høyt på bestemte tider av året eller visse ukedager? Er det høyere i visse avdelinger eller stillingsfunksjoner? Du kan bruke denne informasjonen til å avsløre og forhindre forholdene som forårsaker sykefravær.

For å prioritere risiko, kan det være nyttig å identifisere potensielle skader som kan oppstå som følge av identifisert risiko, for eksempel:

  • Mindre skader
  • Ulykke uten personskade
  • Mindre skader
  • Alvorlig skade (brudd, amputasjon, kronisk dårlig helse)
  • Dødsfall

I tillegg til sannsynligheten for en mulig skade:

  • Usannsynlig
  • Mulig (men ikke veldig sannsynlig)
  • Sannsynlig
  • Uunngåelig (over tid)

Risikovurderingsmatriks

I noen komplekse tilfeller kan du bruke en risikovurderingsmatrise (som vist i figuren over), til å bestemme hvilke risikoer som skal prioriteres. Matrisen kombinerer sannsynligheten for en ulykke eller arbeidsrelatert sykdom med dens konsekvenser og gir et tall. Jo høyere tall, jo mer bør du prioritere å løse problemet.

3. Evaluer løsninger

Så snart du har identifisert hvilke risikoer som krever korrigerende tiltak, er det på tide å gjennomgå de ulike alternativene for forebyggende tiltak som øker dine ansattes sikkerhet. Ulike alternativ bør prioriteres basert på hvor effektivt og permanent de løser problemet.

Fjern risiko

Det første du bør prøve er å eliminere risikoen fullstendig. Som eksempel: hvis tunge løft er en helsefarlig belastning på ryggen, kan du vurdere å installere mekanisk løfteutstyr.

Minimer risiko

Noen ganger er det ikke mulig å eliminere risikoen fullstendig. Det nest beste alternativet er derfor å redusere risikoen så mye som mulig. Eksempel: hvis ikke installasjon av mekanisk løfteutstyr er mulig, må det tilrettelegges at tunge løft skjer i et begrenset omfang, samt at de ansatte får grundig opplæring i riktig løfteteknikk.

Prioriter kollektive tiltak

Forholdsregler som beskytter flere fremfor få, er tryggere. For eksempel: bruk lokal avtrekksventilasjon som fører støv og damp ut av bygningen i stedet for at hver enkelt ansatt må være avhengig av personlig verneutstyr.

Ikke overfør risiko

Vær forsiktig så du ikke skaper en ny risiko når du fjerner en. For eksempel, hvis du installerer doble vinduer på kontoret for å unngå støy, må du være oppmerksom på at det kan øke temperaturen til et ubehagelig nivå hvis du ikke samtidig psørger for at ventilasjonen tilpasses.

4. Lag en handlingsplan

Når du identifiserer en risiko, skriv ned hva årsakene kan være og mulige løsninger. Handlingsplanen skal inneholde en frist for å løse problemet og hvem som er ansvarlig for at denne fristen overholdes.

For å sikre at korrigerende tiltak og forholdsregler implementeres og opprettholdes i henhold til planen, er det viktig å utføre inspeksjoner eller tilsyn regelmessig.

Sjekkliste

 

5. Evaluere på nytt

Når du er ferdig med risikovurderingen og har laget en plan for korrigerende tiltak, trenger du en plan for å revurdere risikovurderingen regelmessig. Risikovurderingen skal oppdateres når endringer i arbeidsmiljøet gjør det nødvendig, som for eksempel:

  • nye arbeidsprosesser
  • nytt utstyr
  • nye materialer
  • nye lokaler
  • endringer i organisasjonen

Hvis det oppstår en hendelse eller ulykke som følge av en identifisert risiko, er det også nødvendig å oppdatere risikovurderingen. Hvis det ikke oppstår relevante endringer eller ulykker, bør du likevel revidere risikovurderingen minst hvert tredje år.

Konklusjon

Det er arbeidsgivers ansvar å beskytte sine ansatte ved regelmessig å foreta en risikovurdering. Toppledelsen har det endelige ansvaret for dette arbeidet, men må inkludere og vurdere innspill fra ansatte, ettersom de er en stor kilde til innsikt i risiko.

Når du foretar en risikovurdering, må du først:

  • identifisere risiko
  • analysere risikoen ved å prioritere de mest alvorlige først
  • komme med en løsning som effektivt fjerner eller minimerer risikoen
  • lage en handlingsplan som spesifiserer hvem som er ansvarlig for å løse den og når
  • revurdere risikovurderingen når relevante endringer skjer

Gjennomføring av regelmessig risikovurdering vil redusere antall farlige situasjoner, nestenulykker, hendelser og ulykker, redusere sykefraværet og øke de ansattes moral.

Å bruke risikovurderinger for å skape et trygt og sunt arbeidsmiljø vil hjelpe din bedrift å følge loven, beholde et godt omdømme og øke ansattes produktivitet - og viktigst av alt: hjelpe dine ansatte å leve trygge, sunne liv!

New call-to-action

Publisert
12. February 2020